Bryternes stolte historie

En av klubbens stiftere,Tønnes Hjemdahl, tv, sammen med sju av klubbens beste brytere. Fra venstre: Erling Olsen, Ole Hjemdahl, Johs Rolland, Birger Bye, Petter Grøntoft, Ivar Uberg og Ragnar Welgård. Det er uvisst i hvilken anledning og når bildet er tatt.

Fire sølv og fire bronse i senior-NM. Fem gull, sju sølv og ti bronse fra junior-NM. En sølv og en bronse fra ungdoms-NM.   Den første av totalt 32 medaljer ble kapret  i 1932 og den siste ble vunnet i 1992. Det er brytehistorien  i AK 28 i tørre tall. Dette blir nok også stående som endelige tall, for det er ingen ting som tyder på at brytetradisjonene tas opp igjen.

Det var bryterne som startet og drev klubben i 1928, men etter  mange år og mange aktive brytere var det definitivt slutt i begynnelsen av 2000-tallet.  En epoke var over. AK 28 var fra da av en ren håndballklubb.

Det går en sammenhengende tråd fra brødrene Tønnes, Finn og Ole Hjemdahl som var med og stiftet bryteklubben Atletklubben av 1928 og til brødrene Frode og Børre Andreassen som var de to siste aktive bryterne i den samme klubben.  I denne perioden har klubben fostret en lang rekke gode brytere, og har arrangert flere NM og internasjonale stevner.  Alt med stor suksess.

Klubbens norske juniormestere:

Den første medalje

Karl Karlsen ble den første i klubben som tok  NM-medalje da han fikk sølv i 1932. Finn Hjemdahl ble klubbens første norske mester i juniorklassen da han vant i 1937. 1937  var i det hele tatt et stort mesterskap for AK 28. Broren Ole tok sølv, mens Hans Syvertsen  og Alf Andersen tok bronse. Fire medaljer i samme NM er sterkt. Andersen plusset på med en bronse til året etter.

Ole Hjemdahl tapte finalen

I 1934 arrangerte AK 28 sitt første senior-NM, og det endte med en sølv og en bronse til klubbens brytere. I 1939 var det klart for et nytt senior-NM i Kristiansand. Turnhallen var full av spente tilskuere som heiet på hjemmefavoritten Ole Hjemdahl. Det så lenge ut til å gå Hjemdahls vei. Kåre Johansen fra Halden var finalemotstander. Ole førte kampen, og da tiden var ute og dommerne skulle telle opp sine poeng, var det ingen i Turnhallen som tvilte på at Ole var mesteren.

Sjokket var stort da Johansen ble tilkjent seieren med dommerstemmene 2-1. Publikum svarte med en enorm pipekonsert, men til ingen nytte. To av dommerne (en av dem var fra Kristiansand) hadde utrolig nok Johansen foran på poeng. Dermed ble AK 28 og Ole Hjemdahl snytt for det som skulle vært klubbens eneste norske seniormester.

Før krigen hadde følgende plassert seg i senior-NM:  Karl Karlsen nr 2 i 1932 og 3 i 1934, Erling Johan Hetland nr 3 i 1934 og Ole Hjemdahl nr 2 i 1939.  I junior-NM ble Finn Hjemdahl klubbens første  mester i 1937, mens broren Ole tok sølv i samme mesterskap. I tillegg ble det tre bronsemedaljer til Börger Eriksen, Alv Salvesen og Hans Syversen. I 1938 ble det ny bronsemedalje til Salvesen og året etter enda en bronsemedalje, denne gang til Ole Hjemdal.

En rekke prikkfrie arrangement i AK 28s regi. Her fra et nasjonalt stevne i Turnhallen.

Historisk sus

AK 28  har arrangert to stevner med historisk sus over seg. Klubben stod for det første brytestevne i en samlet idrettsbevegelse etter splittelsen mellom idretten og arbeiderbevegelsen i 1936. Det andre store stevnet var det første arangementet etter krigen. Og det ble litt av et stevne. Arbeiderforeningen var stappfull . Dørene måtte stenges, og da stod det fortsatt masse mennesker igjen på gaten som ikke kom inn. Kassereren fikk tårer i øynene og klump i halsen over alle pengene som rullet inn i klubbkassa, og AK-guttene ble tydelig inspirert av publikum. Fem av sju mulige klasseseire gikk til klubben.

AK 28 har i hele bryteperioden vært en aktiv og dyktig arrangør som har høstet lovord fra forbund, deltakere og presse for sine stevner.  Flere senior- og junior-NM ble prikkfritt arrangert.  Det samme var tilfelle med lagkamper og store internasjonale stevner.

Kjell Wikøren fikk bronse i to NM på rad

Første junior-NM på hjemmebane var i mars 1946.  Publikum sviktet totalt, og AK8s egne gutter klarte ikke å hevde seg. I 1947 ble lagkonkurranse innført igjen, og AK 28 gjorde det bra, men publikum sviktet. Den voldsomme sportsinteressen i den første fredstid hadde lagt seg.  Mange av bryterne sluttet, og klubben slet.

Eneste lyspunkt i den mørke perioden var junior-NM i 1950,  Birger Bye ble norsk mester og Kjell Wikøren ble bronsevinner. Wikøren vant alle sine seks kamper, men ettersom tre av kampene ble avgjort på poeng ble det bare bronse. Det var samme valør som Wikøren hadde fått året før.

Johannes Roland tok sølv i junior-Nm i 1951 og bronse året etter.

NM var en opptur, men det kunne ikke skjule at klubben var i ferd med å gå nedenom og hjem, som det står i klubbens rapport til 25 års jubileet i 1953.

Reidar Bye overtok som formann og han var full av dristige og gode ideer.  Han lanserte ideen om stevne i Bertes, og det ble en knallsuksess. Brytingen foregikk på en lekter rett ut fra tribunen. Det er det flotteste og mest originale stevnet som er arrangert i Norge, og det var en glimrende propaganda for brytesporten. Bryteforbundet kom med en flott honnør til AK 28 etter stevnet. Eneste skår i gleden var at det var flere snyltere enn betalende på tribunen, og stevnet gikk med underskudd.

I 1951 arrangerte AK 28 senior-NM for tredje gang. Det var stilt visse forventninger til klubbens brytere, men de feilet en etter en. Kjell Wikøren var et hederlig unntak, men heller ikke han klarte å markere seg.

 

Lars «Guttis» Jahnsen vant sølv i NM to ganger

Øyvind Nordkvist vant sølv i NM

To gull og en sølv

I 1955 stilte  AK 28 med tre brytere i junior-NM, og de tre gjorde en flott innsats. Sverre Jahnsen og Finn Bentsen ble begge norske mestere, mens Kjell Terjesen fikk sølv i weltervektklassen.  Året etter gikk Kjell Terjesen helt til topps i junior-NM, mens Lars «Guttis» Jahnsen tok sølv. «Guttis» kapret et nytt sølv i 1959.

Birger Pedersen tok bronse i NM

I 1957 ble det en ny sølvmedalje til klubben, da Øyvind Nordkvist ble toer i sin klasse. Nordkvist var for øvrig førstekeeper i  Start i mange år.  Samme år tok Birger Pedersen bronse i NM.

I 1958 var Kjell Terjesen rykket opp i seniorklassen og debuterte med bronse i senior-NM. Året etter rykket han opp til sølvplass.  I 1959 ble det sølv til Sverre Jahnsen.

I de samme årene representerte Sverre Jahnsen, Finn Berntsen og Kjell Terjesen AK 28 på junior-og ungdomslandslaget.

Øyvind Andrassen ble den siste fra AK 28 til å ta medalje i et NM

Slutten av 50-tallet var en aktiv og god periode for klubbens brytere, men når disse bryterne la opp, stod det ingen  klar til å overta. Først i 1964 fikk klubben fram en ny gruppe brytere med Øyvind Andreassen i spissen.  Klubben  søkte og fikk arrangementet av deler av junior-NM i 1965. Fire klasser gikk i Idrettshallen i Kristiansand, mens resten gikk i Larvik. AK 28 stilte med tre brytere på hvert sted. Det var bare Øyvind som hevdet seg.

Dette var hans siste sjanse til å bli norsk juniormester. Øyvind fikk to fallseire, to poengseire pluss en uavgjort. I den siste kampen ble det tap på fall mot norgesmesteren. Øyvind var strålende fornøyd med sølvet, men var skuffet over hvor få som var på tribunen. Det var ikke mye støtte å hente fra tribunen.

I 1981 var AK 28 igjen arrangør for et norsk seniormesterskap. Over 100 brytere var samlet i Starthallen. Ingen av klubbens egne brytere nådde opp til medaljeplass, men arrangementet stod som vanlig til gutt.  Tvillingene Lars og Jon Rønningen ble norske mestere i 48 og 52 kilos klassen under dette mesterskapet.

Dette var det siste mesterskapet Ak 28 arrangerte, og brytegruppen gikk i dvale.  AK 28 hadde arrangert fire senior-NM og fire junior-NM siden starten, men nå var det slutt.

Håndballspillere med brytetrening.

Nytt forsøk på å vekke liv i brytesporten ble gjort på slutten av 80-tallet da Øyvind var trener for sønnene Frode og Børre.  Eldstemann Frode ble nummer to i ungdoms-NM i 1991. 1992 ble det tredjeplass, og det er siste gang en bryter fra AK 28 stod på pallen i et NM.

I den perioden ble det innledet et samarbeid mellom bryte- og håndballgruppen. Håndballspillerne trente bryting en gang i uken sammen med bryterne. Resultatet av det var ikke flere aktive brytere, men sterkere og kjappere forsvarsspillere i håndball.

Brødrene Andreassen fortsatte noen år til, men de gav seg var det slutten for en tradisjonsrik idrettsgren. En lang rekke brytere hadde siden 1928 skaffet klubben heder og ære. Nå er brytematta ryddet bort for godt. Håndballen har overtatt.

Her følger en del bilder fra brytehistorien: