Den store revolusjonen

En typisk situasjon fra 50-tallet hvor AK 28 spiller mot Marnardal Banen er en ujevn gressmatte og det er masse folk på sidelinjen

I mars 1963 skjer den store revolusjonen for håndballen i AK 28 og resten av Sørlandet. Håndballen tar de første skritt fra å være en utendørsidrett til å bli en innendørsidrett.

Idrettshallen i Kristiansand ble tatt i bruk i mars 1962. «Ballhallen» var det folkelige navnet på  nyskapningen, og det kunne man godt kalle den ettersom det var eneste håndballhall i byen.

Dette ga håndballen et helt ny dimensjon. Jevn bane, stabile værforhold og gode fasiliteter for spillere og publikum ble starten på en eksplosjonsartet økning i antall håndballspillere, antall lag og gryende publikumsinteresse.

AK 28s herrelag foran den problematiske glassveggen. Gardinene som ses bak spillerne på høyre side, måtte trekkes helt for når solen skinte.

Det var store glede over det nye tilbudet, men det skal ikke underslås at det var en del problemer i starten.

Vanskelig start

På veggen bak tribunen (mot Badmintonhallen i dag) var det satt inn vinduer langs hele  veggen for å gjøre hallen lys og trivelig. Arkitektene hadde helt glemt å tenke på at sollyset som flommet inn, skapte  uholdbare forhold for spillerne som ble blendet. Keeperne fikk sola midt i fleisen, og så ingen ting.

For løse problemet ble det hengt opp mørke gardiner, og hallen ble mørkere.

Hele den andre langveggen var laget av en form for glassfliser som var flotte å se på, men også her brøt sollyset gjennom og skapte problemer.

Den veggen måtte også dekkes med gardiner

Det var utrolig at hallen ble som den ble.  Veggene står for tett opp mot målene, og på langsiden hvor innbytterbenken  var plassert, var det også for smalt. Spillerne på innbytterbenken satt med beina ut i banen. .

Etter mange ombygninger og oppussing fremstår Ballhallen slik som den er i dag. Den har skiftet navn til Odderneshallen, og er i dag AK 28s hjemmebane. Med alle sine feil, er det blitt en hall vi i AK 28 er blitt glad i og føler oss hjemme i. Klubbhuset er også bygget i tilslutning til hallen.

I dag brukes typiske innendørs sko.  Favoritten utendørs var høye gummisko med  knotter. Det gav støtte for anklene og gjorde at en fikk feste på det sleipe underlaget.

Håndballen var fram til 1963 først og fremst en utendørsidrett. Noen få turneringer ble spilt innendørs, men da i små lokaler som var for korte og smale. Det var bare plass til fire eller fem utespillere på hvert lag. Det var artig avveksling, men hadde lite å gjøre med den innendørshåndballen vi ser i dag.

Seriespillet var organisert lokalt. KIF og AK 28 var de to ledende klubber, mens motstandere var Søgne, Greipstad, Marnardal og Holum for å nevne noen. Serien ble spilt fra mai til september. De beste lagene meldte seg på i den nasjonale cupen for å få møte de beste lagene.  AK 28 klarte seg bra. i flere år, men kom disse årene aldri lenger enn til kvartfinale.

Ballhallen ble svært viktig for AK 28. Ungdom fra Lund strømmet til klubben for å drive med håndball om vinteren.  Det samme skjedde for KIF, og begge de to klubbene fikk flere lag i de aldersbestemte klasser, og klubbene fikk et sportslig forsprang på de andre klubbene.

Fra 1963  og fram til 1975 vokste det fram en rekke nye haller i Kristiansand og resten av Sørlandet. Seriehåndballen flyttet innendørs, og enkelte turneringer var det eneste som stod igjen utendørs.

Håndballen var blitt en innendørsidrett

Glimt fra utendørskamper