Klubbens første samlingssted

Vardehytta ved Skråstadvarden var AK 28s første samlingsted. Den var svært populær i mange år.

Dette klippet fra 1954 sier noe om hyttas popularitet

 

Vardehytta på Skråstadvarden var AK 28s hytte i mange år. Den ble bygget av tyskerne under  krigen. I 1945 begynte den årelange striden om hytta. Grunneier ville rive; mens AK 28 ville overta hytta. I 1947 bestemte kommunen å overlate driften til AK 28. Klubben hadde fått sitt første samlingssted.

Et samlingspunkt for klubben, men også for Kristiansands mange turglade innbyggere. Hyttta var et naturlig mål for søndagsturen for mange. Vel fremme ble de møtt av frivillige fra AK 28 som solgte brus, kaffe og vafler. Trafikken var stor i helgene når det var fint vær, mens det naturlig nok dabbet av i regnvær.

En annonse fra 1959

Klubben fikk 1500 kroner i støtte fra Kristiansand kommune og 500 kroner fra Oddernes kommune. Resten av driften måtte klubben ordne selv i form av dugnad og penger fra klubbkassa.  Dugnadsinnsatsen var helt avgjørende, og hver sesong ble det satt opp vaktlister for hele sesongen. Fram til langt ut på 60-tallet stilte medlemmene opp.

Hytta  var åpen over 40 helger i året på begynnelsen av 60-tallet.  Det kostet en del innsats å holde hytta åpen. Varene måtte fraktes opp på ryggen, men det var spreke folk i klubben den gang også. 1500 flasker ble bært opp og solgt i løpet av en helg. Arne Jensen hadde klubbrekorden med å bære 100 brusflasker i ett lass. Og det var tunge glassflasker.  Rett og slett imponerende.

Gave til grunneieren

Klubben hadde eget hyttestyre som la ned et stort arbeid i mange år, og det ble brukt mange metoder for å sikre. en forsvarlig drift av hytta. I styreprotokollene finner vi to eksempler på at grunneieren ble viet ekstra oppmerksomhet. Den ene gangen var da det ble bevilget 15 kroner i konfirmantgave til grunneierens datter.  Den andre gangen var da. det ble satt ned  en kasse brus til eieren. Det var viktig å beholde grunneierens goodwill.

Saken er henlagt

Hytta var ikke bare til glede. Klubbens egne medlemmer fikk låne hytta, men ikke alle var like flinke til å rydde etter seg. Det skapte ekstra arbeid for de ivrige sjelene i hyttekomiteen.

Etter hvert begynte også pøblene å besøke hytta. Den ble stadig utsatt for store og små hærverk, og det ble et slit å holde hytta i stand. I årsberetningen fra 1959/1960 kan vi lese at det var stjålet 25 pakker sigaretter og 12,00 kroner i vekslepenger. I tillegg ble noen ruter knust. Innbruddet ble anmeldt til politiet, men saken be henlagt.

Situasjonen er godt beskrevet i denne reportasjen fra 1973  i Dagbladet Sørlandet. Den er skrevet av Oddleiv Moe, som også har  lang fartstid som keeper i AK 28.

Et skilt på et tre er alt som minner om at AK 28s klubbhytte stod her

Hytta var i elendig stand, og kommunen gav beskjed at enten måtte hytta restaureres eller rives.

I protokollen fra 1971  skrev sekretær Rolf Otto Brandsvoll følgende på vegne av hyttestyret: Det synes som om interessen blant klubbmedlemmene er lik null når det gjelder hyttas utseende og drift. Og fortsetter: Slik situasjonen er nå er det praktisk umulig å få hytta ril å bære seg økonomisk.  Forutsetningene er der, men. medlemmene svikter.  Årsmeldingen slutter med oppfordring om å velge: Enten full satsing eller nedbrenning. Slik hytta er i dag, skjemmer den ut et vakkert turterreng.

Dette ble skrevet i 1971, men noe vedtak ble aldri fattet. Ingen orket tanken på  restaurering.  Og slik hanglet og gikk det fram til 1986.  Da dro en del AK-gutter en lørdag opp til hytta med bensin og fyrstikker. Brannvesenet ble aldri varslet, men hytta brant ned til grunnen.

Klubben hadde mistet sitt samlingsted og byens innbyggere et populært utfartsmål.

Det skulle gå over 20 år før klubbhuset overtok som samlingsted.