AK 28s Johnny Hansen svever høyt over KIFs Hugo Køber. Inne på streken står KIFs Ivar Hefte med 3 på brystet. Hugo Køber var i mange år trener for alders- bestemte lag i AK 28, mens Ivars sønn, Lars Hefte, spilte for AK 28 i mange år. 

Dramatisk og underholdende lokaloppgjør

Store lokaloppgjør blir alltid møtt med vold- som interesse, og er ofte jevne og fulle av dramatikk. Alle disse elementene var til stede med fullt monn i de to oppgjørene mellom AK 28 og KIF i nest øverste divisjon høsten 1975.


KIF var i startfasen av en langvarig prosess på veien mot toppen i norsk håndball, og hadde mange spillere som var oppfostret i AK. Vi kan nevne Per E. Bye, Ivar Hefte, Ivar Mjåvatn, Finn A. Andersen og Tore B. Johannessen.


AK 28 laget var nyopprykket og besto av mange unge lovende spillere. Bare Dagfinn Solaas og Sverre Uldal var passert 22 år. Sentrale spillere som Ole T Kristensen, Gordon Fuglestad, Johnny Hansen, Erik Andersen, Bård Syrstad og Frank Egeland var ennå ikke fylt 20 år.


Det ble ikke spart på noe i AK 28s forsvar

 

KIF var favoritter, men AK 28s unggutter hadde gjort det skarpt i seriestarten, og vunnet de to første kampene. Det ble 14-12 over seriefavoritten Odda på bortebane i første seriekamp. Og etter 19-15 seieren i Odderneshallen mot Norrøna skrev Fædrelandsvennens Oddleiv Moe at man aldri hadde opplevd maken til stemning under et idrettsarrangement på Sørlandet. Han spådde stor stemning og dramatikk i Gimlehallen ved de kommende lokalderbyene mot KIF.



Moe fikk rett på alle vis. Det ble to minnerike og dramatiske kamper som begge ble avgjort i siste sekund. Kampene ble spilt med bare en god måneds mellomrom. Til den første kampen 5 oktober møtte det opp 1100 tilskuere, og til den andre kampen 20 november ble tallet økt til 1200.


AK 28 hadde på den tiden egen supporterklubb med Helge Bjorvand som formann. Det ble skrevet og stensilert opp sanger og slagord. Supporterklubben talte mellom 50 og 100 medlemmer som høylytt marsjerte gjennom gatene på Lund og opp til Gimlehallen før kampstart. Her fortsatte lurvelevenet, og supporterklubben satte sitt klare preg på oppgjørene.



Disse to kampene bidro sterkt til å vekke håndballinteressen i Kristiansand. En interesse som ble løftet til enda større høyder i slutten av 70-årene og på hele 80- tallet. I disse 10-15 årene strømmet publikum til de lokale hallene, og man opplevde tilskuertall som dagens håndball ikke er i nærheten av. Mange av spillerne som var på banen i disse to kampene skulle også vise seg å bli sentrale i AK 28 og KIF i denne perioden.


Den første kampen var jevn og dramatisk. AKs venstre ving Haakon Olsen ble ulykkesfuglen. Han bommet på åpent mål på stillingen 17-17 og med 20 sekunder igjen å spille. Haakon løp tilbake i forsvar, men ble lurt av Tore B. Johannessen. Og den tidligere AK gutten ble dagens KIF helt ved å fastsette sluttresultatet til 18-17 i siste sekund av kampen.


Den neste kampen ble ikke mindre dramatisk. Og igjen kom de to ungdomskameratene i fokus. Men denne gang var rollene byttet rundt. Med to sekunder igjen å spille, på stillingen 11-10 til KIF, var det Haakon som fintet ut Tore og laget straffe. Virkelig et takk for sist!


Til de mange AK supporternes elleville jubel satte Johnny Hansen straffen sikkert i mål.


Sesongen sluttet med at Nornen rykket opp i eliteserien, mens KIF ble nummer to og AK 28 nummer tre i divisjonen. Det ble to nye lokaloppgjør året etter, men da hadde KIF fått flere forsterkninger samtidig som AK hadde mistet hele ni spillere. Disse oppgjørene endte med henholdsvis ti og tre måls seier til KIF.


Samme susen i lokaloppgjør som de to i Gimlehallen høsten 1975 får neppe Kristiansand oppleve igjen.

AK 28s lag i lokaloppgjøret. Foran fra venstre: Håkon Olsen, Petter Jacobsen, Gordon Fuglestad, trener Kjell Olsen, Frank Egeland, Dagfinn Solaas.Bak fra v.: Ole Terje Kristensen, Erik Andersen, Sverre Uldal, Reidar Hornslett, Johnny Hansen og Alf Petter Karlsen.